we were so high when we were falling

i går var det rosettball. det var utrolig morsomt, selv om det kan ha blitt ett glass eller fem for mye. jeg synes faktisk det koseligste var mellom middagen og feliz, når jentene var oppe hos celine. jeg tror det var da alkoholnivået var perfekt, og instillt på glad. så kom feliz, og ett sted mellom bussen og døren sa det pang, and the rest is history. du vet hva jeg snakker om hvis du hadde gleden av å treffe meg. det var et samsurium av ekstase og tårer og promiscuosity. men det var fint. noe som ikke var så fint, var når jeg våknet, kun en time etter jeg hadde sovnet. det var ikke hos meg selv, og jeg måtte dra meg selv og den alt for lille paljettkolen min på bussen, sammen med mennesker som faktisk hadde fått skjønnhetssøvnen sin og som var på vei til skole eller jobb. når jeg kom hjem var det frokostpizza og varme behagelige klær, og så bar det til skolen og en hærlig gymtime med anne marthes pianospilling. ja. det var ikke musikk for mine slitne ører. nå begynner dagen å ta seg opp. fordi jeg skal sove. men først skal jeg kose meg med en ny episode av the city. har du husket å se den?