ungodly hour

jeg må inrømme at en halv uke ut i min fulltidsjobb så er jeg sliten. men i dag gikk jeg hjem tidlig, slik at jeg skulle få ryddet rommet som har vært så alvorlig neglected i det siste. men nå er klokken 5 og jeg sitter fortsatt på rumpen og ser ikke gulvet. fordi det har regnet i to dager nå sitter jeg her og drømmer meg vekk til ordentlig sommer, som ikke er så langt unna.
i dag er det 20 dager til jeg reiser til usa!
40 dager til jeg blir 19!
45 dager til jeg kommer hjem fra usa!
og det er 100 dager til jeg skal i militæret!!

jeg gleeeder meg!!!!!! i mellomtiden er det 50 arbeidsdager! hurra!

and then...

så da var det sommerferie...ikke mer innleveringer, prøver, russefester, bakfulle fagdager, tidlige lørdager, lesing på søndager, trening på mandager eller alle rutinene som til sammen har vært videregående for meg. Nå er det tilbake til gamlekontoret for sommerjobbing, og usa, for sommershopping. må inrømme at å kunne gå i fine klær på jobb er digg, og å kunne gjøre det jeg vil hver ettermiddag er digg, men det er jo litt trist at alt annet er ferdig, og at mange av menneskene som jeg har sett hver dag i de siste tre årene kommer jeg kansje aldri til å se igjen. men nå ser vi frem til andre ting, folk reiser overalt, ha, tilogmed JEG reiser vekk, selv om det bare er til stavanger!!
nå skal jeg nyte solen!
<3

Hjelp meg, gi meg vodka og valium

alle vet hva jeg snakker om. de dagene der du rett og slett ikke har lyst til å huske hva du heter engang. siden fredag har ingenting gått min vei, og nå er jeg egentlig bare oppgitt og vil ha en liten pause. og istedenfor å sette på min mest sippette spilleliste og gråte meg vekk foretrekker jeg idag andre metoder. så jeg gjorde mitt ytterste for å finne en episode fra en eller annen serie som jeg ikke har sett enda, men med tanke på hvor mye fri jeg har hatt i det siste, var jo dette glemmesak. så jeg tenkte jeg skulle ta meg en snus. men vent... jeg snuser ikke lenger. trøstespise litt? ingen god mat i huset. tv? superdårlige repriser.
derfor blogger jeg om det istedet, og tenker at når det kommer ned på svart og hvitt er all min frustrasjon og agressjon borte. men når jeg leser over dette er det bare en ting som er tydelig : PMS...