søndag 31. august 2008

joseph arthur

Jeg har forelsket meg... virkelig forelsket meg i joseph arthur.... sangene er bare såååå søte :P og litt triste men åååe...hehe alle må høre de... de beste er :

bottle of you
haunted eyes
in the sun :)
hold on dear
black lexus :)
exhausted
cant exist
even tho
a smile that explodes
favorite girl
redemtions son
honey and the moon :)
youre so true
crying on sunday
ashes everywhere

må bare nedlastees :D

Nothing compares

hvorfor må ting være så vanskelig? det er helt sant, ingenting kan sammenlignes med deg, og det suger.... vet liksom ikke helt hva jeg føler og vil, bare at jeg savner deg... noen av tingene du gjør, ødelegger bare, men det hjelper liksom ikke hva du gjør, det blir feil uansett..... du kommer alltid til å han en plass i hjertet mitt <3

tirsdag 26. august 2008

holes to heaven

Nå har skolen virkelig begynt igjen...fuck...
I går tok jeg peircing i navelen....auuu....gjorde ikke vondt der og da, men i dag, herreguud....jaja....egentlig lite og meddele....har skikkelig writers block, og blir hele tiden distrahert... tror kansje jeg burde gjøre lekser.... og sitte i solen....og trene....
love you<3

søndag 24. august 2008

Shooting Stars

It was the first time I saw a shooting star. I whished intently upon it, hoping the star would acknowledge my strong wish. I looked at the star on the midnight black sky, laying there in your arms, and I was filled with a reassuring feeling that everything was going to be ok. Everything was going to be ok. You made me sure of it, and later, it seemed you were right. We had our ups and downs, silly arguments and slight setbacks, but it was nothing like before, and most of the time it was better than it had ever been. I ignored you’re small trip-ups, because I was set on it working.

Then the day came. I had become stronger, as you had been better, and I would no longer accept trip-ups at all times, especially when they were in fact not trip-ups at all, but intentionally evil-spirited, and definitely thought through. It took me a long time to realize this though, because in the beginning you were the sweetest, kindest person I knew. I have often wondered if you were a nice person, acting mean as a result of something, maybe me, or a mean person, acting nice to accomplish something. I have concluded on the latter on most occasions, and it hurts, because I see that I was fooled by it for such a long time.

I also often wonder where this newfound strength came from. I know now, that it came from me, and the person that I used to be. I’m not at all the one who accepts without speaking up and gets stepped on. I thought that you had actually gotten better, and that’s the reason we stayed together. Then I finally saw that I should be treated like a princess. Anything less was unacceptable. And you did. But when the incident occurred, I realised that it had just been quiet before the storm. And it couldn’t be like that, you couldn’t keep going on like that, hell, I couldn’t keep going like that.

I kicked you to the curb with a kind of strength I didn’t know I had within me. It was horrible, for a long time. I had conflicting emotions, and I wasn’t even sure I could handle it. But I came through, and even up. I’m at a better place without you. Because of everything, you made me become a stronger person, and I know now, that I will never let anyone step on me again. I will never put anyone else that much before myself. Today, when I saw a shooting star, my wish was different, and it was only for me…

Rocket man

du er så syykt lang vekke, selv om du ikke er det. savner deg! alt er så rart for tiden, vet ikke hva jeg skal si til deg. Når vi snakket sammen var det som om du ikke var vekke, men det er du. Jeg tror vi prøver, men vi kommuniserer ikke....hva vil du? hvordan har du det? jeg vil bare snakke med deg, men jeg kan ikke.

søndag 17. august 2008

to sleep alone

Nå sitter jeg hos katharina. Alt er pakket ferdig, og vi venter egetlig bare på at hun skal reise. Personlig synes jeg det er TRIST. Vet ikke hva jeg skal gjøre uten henne... I går hadde hun farewell party, og det var successful... Det kom så sykt mange, og rydding i dag tok noen timer....men kameraet mitt ble stjålet!!! er sykt irritert, for hele livet mitt var innpå der...
På fredag, når jeg feiret 18årsdagen min, ble ipoden stjålet... seriøst.. en hel helg som ulykken bare har fulgt etter meg.... menmen...shit happens.... I morgen er det iallefall første skole dag, og det er jo noe :S... 
katharina : "i morgen kommer jeg til skolen min"
Henriette : "have a pris"
det var det..... happy back to school ;)

lørdag 9. august 2008

gone gone going

Da var det bare en uke igjen av sommerferien... jeg er sikkert ikke den eneste som synes den har gått ALTFOR fort... det er rart, hvordan den ble så utrolig annerledes enn jeg hadde planlagt. USA var deilig, skulle gjerne ha vært lengre... etter jeg kom hjem, har det skjedd utrolig lite... jeg har jobbet, og daffet, og ikke pakket opp... snart er det skole, og jeg vet ikke om jeg gleder eller gruer meg... det er masse å grue seg til, for det første, så flytter katharina neste søndag... vil ikke vil ikke VIL IKKE!!! I de neste dagene skal jeg iallefall bare daffe foran tven, miste hjerneceller og se på OL... vekkerklokken er satt til 4.30 i morgen tidlig, da skal jeg se på sturla fekte...
men jeg har lite lurt å si, så tror jeg slutter
kos dere med siste ferieuke!