Scared of heights

det eneste som fortsatt henger igjen er den følelsen av turnere i magen når noe uforventet hender... det er ikke bare at de er der en liten stund, men de blir der like godt og tar en skikkelig olympisk økt resten av dagen... Jeg ser frem til den dagen turnerne reiser hjem , og det bare er koselige sommefugler igjen. det blir bra... men til da må jeg nok leve med det, og prøve å ikke bry meg... det rare er at jeg bryr meg ikke, men turnerne er der likevel.... så det betyr vel at jeg bryr meg litt. menmen...en dag.......

ja, finfin innledning som egentlig var mongo...og ikke fikk jeg frem poenget mitt heller, men tolk det som dere vil, kansje dere også har olympiske turnerlag i magen avogtil??
i dag har vært en enormt blandet dag.... jeg fikk som sagt i sist inlegg ikke sove, og sovnet ikke før halv 7!!! så måtte jeg stå opp igjen kl 10 for å gå på jobb... så arbeidsdagen var jo slitsom, spesiellt siden jeg er syk(ønske seg til jul: imunforsvar)... men katharina og snorre kom innom, og etter jobb stakk nesten hele gamlegjengen til kristina.... det var utrolig koselig, og sahil kom faktisk!(moren hadde ikke bursdag i dag, og bestefaren skulle ikke gifte seg... det var heller ingen man u kamp!..ahh deilig)......så det var som i gode gamle dager.... kom hjem for en liten halvtime siden, og tror at jeg skal sove i dag! når det blir morgen skal jeg vandre ned til katta, og vi skal ha verdens største girltalk ;) men masmasmas, natta!<3